Mor Signe babyteppe

Jeg er ingen mester i å strikke, men jeg kan strikke rettstrikk, samt mønster så lenge det er tepper og slike enkle ting uten avanserte former. Overalt på nettet ser man kommende foreldre og nybakte mødre som snakker om det såkalte Mor Signe babyteppet fra Nøstebarn. Jeg lurte på om det kunne være noe som var enkelt nok til at jeg kunne få det til.

Plutselig hadde jeg bestilt to bunter garn i fargen Lyng, samt oppskriften, og jeg skaffet strikkepinner i tre i str 6 på strikkebutikken. Så nå er jeg i gang, og jeg gleder meg til å se hvordan det blir. Foreløpig går det veldig bra, og jeg kunne nesten tenke meg et olivenfarget teppe også. Jeg får se hvor bra det går å strikke dette, kanskje jeg setter i gang. De sier man bare trenger ett, så det blir i såfall mer av lyst at jeg lager to.

Bleiebukser i ull fra Nøstebarn

Da jeg var innom nettsiden www.nostebarn.no fant jeg disse kjempefine bleiebuksene som jeg fikk lyst å prøve når babyen blir født. Hun skal bruke brettebleier til å begynne med, som de to andre, og disse bleiebuksene i ull varer de første 6 måndene. Etter det må jeg kjøpe en ny størrelse.

Ikke minst forelsket jeg meg i fargene, og jeg gleder meg til sommerbaby med tøybleierompe og fargerike bleiebukser utenpå. Det er egentlig helt utrolig at en bleieløsning som er mange hundre år gammel fungerer så bra enda i dag, bare man orker littegranne vask og tørk, og innimellom en lanolinkur av bleiebuksene.

Arveklær

Igår ringte en venninne av meg og sa at et vennepar av henne ville komme bort med noen klær til ungene. De hadde selv fått barn nylig, men arvet så innmari mye at de måtte gi fra seg littegranne. Jeg sa ja, da arveklær er noe av det morsomste jeg vet, man finner skatter man aldri ellers ville fått tak i, og ungene får klær som "ingen andre" har. Ikke minst gir det rom for å bytte ut garderoben med ujevne mellomrom, uten at det koster skjorta.

Jeg kikket etter dem som skulle komme, som jeg ikke kjenner, og antok at det dreide seg sikkert om en sekk eller to. Der tok jeg feil. Da de kom
hadde de med seg ikke mindre enn fire svære søppelsekker stappfulle, samt fire mindre plastposer (den ene plastposen av de store som man gjerne får når man handler på interiørbutikker). Plutselig var stuen full, og den ene søppelsekken var så tung at den måtte tømmes der den sto.

Jeg dro opp skatt etter skatt i en mengde barneklær fra str 0-3 år. Jeg koste meg glugg ihjel, det føltes som å rane Fretex, og man får en følelse av å ha gjort et kupp som man sjelden får av å kjøpe klærne nye på butikken.

Jentene fikk byttet ut halve garderoben sin, og det ble nok av plagg til babyen også. I tillegg fikk jeg babytepper, store gulpekluter i flanell og sengetøy til den lille. Enda fikk jeg sortert ut endel til søsteren min og ei venninne av henne, og en annen bekjent, som i løpet av noen dager skal få ta del i arvehimmelen.



De som sier at å arve klær er et dårlig alternativ, vet virkelig ikke hva de snakker om. Ikke minst er jeg ganske lei av rosa, etter to jenter og ifølge ultralyd den tredje på vei (så mye for guttefølelsen som var så sterk i begynnelsen av svangerskapet), så jeg syns det var ekstra stas å finne klær med alternative farger, men som likevel er søte og ikke guttete.

Om jeg så ender opp med en haug prinsesser så er det helt fantastisk, men jeg tror den nye babyen vil få prøve litt andre farger også i større grad enn storesøstrene. Ikke minst får jeg
assosiasjoner fra tidligere tiår når jeg ser mange av disse fine plaggene. Jeg syns generelt at barnemoten idag kan være ganske kjedelig, og jeg finner sjelden ting jeg virkelig forelsker meg i på butikker som H&M, Cubus og Lindex.

Jeg gleder meg til å kle prinsessene mine i tida fremover.